Mens verden holder pusten og spekulerer i en mulig avslutning på krigen i Ukraina, hevder historikeren Tomas Sniegon i en kommentar i Dagens Nyheter at president Vladimir Putins handlinger er drevet av en fundamental selvbevarelsesdrift. Han argumenterer for at eskalering av konflikten, selv om det virker paradoksalt, kan være Putins mest rasjonelle respons i en desperat situasjon.

Sniegon trekker paralleller til historiske eksempler der ledere har valgt å øke innsatsen i konflikter for å unngå et tilsynelatende verre utfall. Han understreker at Putins posisjon i Russland er avhengig av å fremstå som sterk og kontrollert, og at et tilsynelatende nederlag i Ukraina kan true hans regime.

Den Strategiske Kalkulasjonen

Historikerens analyse antyder at Putins beslutninger ikke nødvendigvis er basert på en logisk militær strategi, men snarere på en kalkulert risikoanalyse der selv de mest risikable handlingene kan virke som det minst dårlige alternativet. Han ser på krigen som et resultat av Putins ambisjoner om å gjenopprette Russlands innflytelse i regionen, men også som et forsøk på å sikre hans egen maktbase.

Sniegon argumenterer for at en diplomatisk løsning er vanskelig å oppnå så lenge Putin føler seg presset til å eskalere. Han mener at vestlige land må forstå denne dynamikken for å kunne utvikle en effektiv strategi for å presse Putin til forhandlinger.

Selvbevarelse Fremfor Alt

Analysen peker på en dypere psykologisk dimensjon ved Putins handlinger. Han beskriver det som en «ren selvbevarelsedrift», hvor frykten for å miste makten overskygger alle andre hensyn. Dette betyr at Putin kan være villig til å ta ekstreme risikoer for å unngå et fall, selv om det fører til ytterligere lidelse og ødeleggelse.

Hva Betyr Dette for Fremtiden?

Sniegons kommentar reiser viktige spørsmål om fremtiden for krigen i Ukraina og forholdet mellom Russland og Vesten. Hvis Putins handlinger virkelig er drevet av en selvbevarelsesdrift, kan det bety at konflikten vil fortsette å eskalere, med uforutsigbare konsekvenser. Det understreker også behovet for en dypere forståelse av den russiske presidentens motivasjoner og strategiske kalkulasjoner.

Å forstå Putins overlevelsesinstinkt er nøkkelen til å navigere i denne krisen og finne en vei til fred, selv om det innebærer vanskelige kompromisser.